Flere tror på konspirasjonsteorier enn du kanskje tror - 78,6 % er enige i minst én konspiratorisk idé fra American Conspiratorial Thinking Scale | Cody Mello-Klein, Northeastern University Ta på deg stanniolhattene: Ny forskning finner at troen på konspirasjonsteorier kan være mer vanlig i USA enn du kanskje tror. En nylig publisert undersøkelse utført i kjølvannet av attentatforsøket på daværende presidentkandidat Donald Trump den 13 juli 2024 beskriver hvordan konspirasjonsteorier spredte seg på begge sider av det politiske spekteret – og hvor mange mennesker som var raske til å bli troende. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS Nexus. "En god del mennesker hørte om og tror på disse konspirasjonene," sier David Lazer, en universitetsprofessor i politisk og informatikk ved Northeastern University og forfatter av studien. Undersøkelsen ble utført som en del av Lazers storskala CHIP50-prosjekt veldig kort tid etter attentatforsøket. Som et resultat er det en av de beste innblikkene hittil på hvordan konspirasjonsteorier sprer seg, sier Lazer. Nesten umiddelbart etter attentatforsøket begynte konspirasjonsteorier om skytterens motiv, politiske tilhørighet og støtte fra utenforstående grupper å spre seg som ild i tørt gress på begge sider av det politiske spekteret. «Det 'fine' med dette var ... at vi kunne forutse at det å fylle vakuumet ville være konspirasjoner på både venstre og høyre side,» sier Lazer. På høyresiden var det en teori om at skytingen ble arrangert av Demokrat-operatører som ikke ønsket at Trump skulle vinne 2024-valget. På venstresiden begynte en annen teori å spre seg om at republikanerne iscenesatte attentatforsøket for å øke Trumps popularitet og gjøre ham mer sympatisk. Ikke overraskende hadde de fleste av respondentene (95 %) hørt om attentatforsøket. Imidlertid hadde et betydelig antall mennesker også allerede blitt utsatt for en av konspirasjonsteoriene: 41 % hadde hørt den høyreorienterte konspirasjonsteorien og 53 % var klar over den venstreorienterte konspirasjonen. Av de som hadde hørt teorien om at skytingen var planlagt av demokratiske operatører, mente 13 % at det var «svært sannsynlig» å være sant og 16 % mente det var «noe» sannsynlig å være sant. I mellomtiden mente 12 % av personene som hadde hørt at det var planlagt av republikanere at det var «svært sannsynlig» å være sant, og 17 % mente det var «noe sannsynlig». «Det tyder på at mange mennesker hørte denne spesielle typen feilinformasjon veldig raskt, veldig raskt, og en ikke-triviell del av befolkningen tror dette,» sier Lazer. Siden hendelsen fortsatt var friskt i de flestes minne, var Lazer og teamet hans også i stand til å spore hvor eller hvordan respondentene hadde hørt om konspirasjonsteorier. Av de som hadde hørt om den høyreorienterte konspirasjonsteorien, sa 53 % at de fant informasjonen på sosiale medier, 32 % gjennom mellommenneskelige forbindelser og 28 % på TV. Et lignende mønster dukket opp hos de som hørte den venstreorienterte konspirasjonsteorien: 52 % rapporterte å ha hørt om den på sosiale medier, 34 % gjennom mellommenneskelige nettverk og 21 % på TV. Men hvis noen hører om en teori, betyr det ikke nødvendigvis at de tror på den. Så forskeren gravde også gjennom dataene for å se hvilke veier som var tettest korrelert med fastere tro på konspirasjoner. «Vi fant ut at folk uforholdsmessig hørte det på sosiale medier, men hvis vi snakker om å konvertere det til tro, er det nærmere knyttet til personlig tilknytning», sier Lazer. «Hvis du hørte det fra noen du kjenner, var det mer sannsynlig at du trodde på det. I samfunnsvitenskapene vil vi ikke nødvendigvis si at det er kausalt, men det antyder på en måte innflytelsesveier absolutt.» Sammen med en annen undersøkelse som Lazer gjennomførte med 124 000 mennesker i alle 50 stater, indikerer Lazers arbeid at konspirasjonsteorier kanskje ikke bare er domenet til de stereotypiske stanniolhattemakerne. Dette arbeidet er publisert i Journal of Affective Disorders. Omtrent 78,6 % av respondentene i undersøkelsen med 50 stater var enige i minst én konspiratorisk idé stilt av standarden American Conspiratorial Thinking Scale med fire spørsmål; 19 % var enige med alle fire. Lazer fant også i den undersøkelsen at konspiratoriske tanker var mest utbredt blant menn i alderen 25–54 år, personer som ble uteksaminert fra videregående, men ikke fikk en høyskolegrad og de med depressive symptomer, ifølge undersøkelsen. Lazer sier at det er viktig å studere hvordan disse ideene sprer seg fordi det spiller inn i bekymringer om feilinformasjon i USA. Men det avslører også en bredere søken etter mening og mistillit til amerikanske institusjoner på begge sider av det politiske spekteret, forklarer han. «Det er vanskelig å forstå denne verden», sier Lazer. «Vi prøver å ta beslutninger og forstå verden på måter som er konsekvens for oss individuelt og kollektivt. Det føles på mange måter som om den prosessen med distribuert meningsskaping bryter sammen i landet vårt.» Les også: